Innholdsrik avslutning på høsthalvåret!

For mange slitne elever og lærere blir juleferien et kjærkomment avbrekk fra lange og intensive skoledager med mye lesing, tentamener og prøver. Fredag ble juleferien innviet med en innholdsrik og fin juleavslutning på HNH! I tillegg gikk finalen i HNHs bordtennisturnering av stabelen.


I tillegg til en fin juleandakt av skoleprest Frode Granerud, fikk vi også se underholdningsinnslag fra alle klassene. Her hadde samtlige klasser vært kreative og klart å komme opp med gode innslag. 1B viste en selvprodusert film som var basert på juleeventyret Den lille piken med svovelstikkene av H.C. Andersen. Dette skulle minne oss på at det er viktig å huske på de hjemløse og fattige, spesielt nå i jula. 3A hadde et julespill med en språklig sett “moderne” utgave av juleevangeliet, mens 3B fremførte sangen Hey ho av Freddy Kalas.

Ellers ble samlingen fylt med julesang, kahoot og naturligvis høytlesning av juleevangeliet, ved Audun Moksnes og Hans William Holbye.

Spennende finale i bordtennisturneringen

Fra venstre: Himanshu Sharma, Audun Moksnes og Mathias Kristiansen

Fra venstre: Himanshu Sharma, Audun Moksnes og Mathias Kristiansen

Siste del av programmet ble satt av til bordtennis. Det var på forhånd knyttet stor spenning til utfallet av finalen i høstens store bordtennisturnering på HNH, og rammene rundt finalene lå godt til rette for en kamp med stor spenning og stort publikumsoppmøte.

Tilskuerne var flinke til å heie på de to finalistene, Himanshu Sharma og Audun Moksnes, og de to leverte også meget godt og underholdene spill. Selv om Himanshu vant første sett, og lenge så ut til å vinne andre sett, ble det til slutt Audun som stakk av med seier, 3-1 i sett. Etter finalen ble det premiesermoni, hvor Audun Moksens, Himanshu Sharma og Mathias Kristiansen ble premiert for henholdsvis 1., 2. og 3.plass i den prestisjefylte turneringen.



Fortellingen jeg ikke blir lei av

Skrevet av Frode Granerud

Juleevangeliet blir aldri brukt opp. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har lest det, hørt det, sett det framført som skuespill eller film, men det er ganske mange. Likevel blir det aldri brukt opp. Jeg blir aldri lei av det.

Hva er det som gjør akkurat den fortellingen så slitesterk? Hvorfor har ikke Maria og Josef og krybben og gjeterne og englene for lenge siden endt opp som en klisjé som ikke lenger betyr noe?

Den eneste forklaringen jeg kan finne, er at fortellingen betyr noe ekte. Den er ikke bare et eventyr som vi henter fram når vi koser oss, for å lage litt ekstra hyggelig stemning. Fortellingen om barnet i Betlehem er noe veldig mye mer enn kos og stemning.

Juleevangeliet handler om lys i mørket. Ikke om det å tenne noen ekstra stearinlys når det er mørkt ute, men om lyset som kom til det store, skremmende og vonde mørket, det som alltid lurer på deg, og som du noen ganger er redd for at skal sluke deg helt. Jeg skal ikke begynne å forklare hva dette mørket er, for det er ikke nødvendigvis det samme for hvert menneske. Men dypest sett tror jeg det handler om håpløshet, og det å ikke vite om det kommer til å ende godt.

Og altså, i det mørket som gjør deg aller mest mørkredd, kommer et lys, i form av et lite barn som blir født. At barn blir født er en hverdagslig sak, barnefødsler skjer hele tiden. Men det som er spesielt med dette barnet, er at det er Gud selv som blir menneske, som kommer for å frelse oss.

Å frelse betyr det samme som å bli reddet. Og det er flere ting vi trenger å bli reddet fra. Jesus vil gi oss tilgivelse, og redder oss dermed fra syndene våre, egoismen vår, og fra alt som vi angrer på. Han vil gi oss trøst, og redder oss dermed fra sorg og smerte. Og han vil gi oss håp, og redder oss dermed fra bekymringene våre og frykten vår. Jesus kom til verden for å vise oss at det er ikke mørket og det vonde som kommer til å vinne, men lyset og det gode. En dag skal det vonde bli borte for alltid.

Derfor blir aldri juleevangeliet brukt opp. Derfor tåler det å bli gjentatt igjen og igjen, uten å bli en klisjé. Mørket som truer oss er ekte. Derfor trenger vi også et ekte lys, en ekte redning, noe som er mer enn bare klisjéer og fine ord. Dette finner jeg i juleevangeliet. Derfor gleder jeg meg til å lese det igjen i år også, og jeg håper jeg får lese det mange ganger.

Tirsdag morgen denne uka satte vg3-elevene Constance Thuv og Filip Borgen Andersen kursen mot Peru. Der skal de være frem til 11. november, og dagene går til å se mer av hva skolens misjonsprosjekt dette året dreier seg om. Før de reiste tok vi en prat med dem for å høre hva de tenker om turen.


føler seg godt forberedt

I forkant av turen har de to forsøkt å forberede seg så godt som mulig. Dette har de gjort på ulike måter.

- Vi har hatt noen samtaler med de andre i misjonsprosjektgruppa, og føler vi vet mer om både Peru og misjonsprosjektet nå. Vi har lært og lest mye om Peru den siste tiden, så får satse på at det kommer godt med på turen. I tillegg har Mina og Einar (to av skolens ansatte som begge er vokst opp som misjonærbarn i Peru, red.anm.) fortalt oss masse om landet og om folka der. Tidligere i høst var også på Fjellhaug sammen med elever fra de andre NLM-skolene. Her fikk vi lære om misjon og om prosjektet vi støttet i Peru og Bolivia.

- Hvordan står det til med spanskferdighetene?

- Her har vi forsøkt å friske opp gamle spanskkunnskaper. Vi håper på det beste, så blir vi nok forstått. Ellers får vi også hjelp fra kontaktpersoner fra NLM som hjelper oss på dette området.

Ellers kan Constance og Filip fortelle at det vil være flere NLMvgs-elever som også reiser på tur.

viktig prosjekt

- Årets  misjonsprosjekt handler om forebygging av vold og overgrep i nære relasjoner. Hvordan blir det å se og lære mer om et så viktig, men samtidig alvorlig prosjekt?

- Vi føler oss godt forberedt, og synes det virkelig er et prosjekt med mening. Likevel gjør det inntrykk å vite at tallene på overgrep på barn er høye både i Peru og Bolivia. Vi håper at prosjektet som HNH støtter, kan gjøre noe med dette.

Følg reisen på instagram

De to oppdaterer InstaStory jevnlig, og det er dermed enkelt for oss i Norge å følge med på turen.

(…..ikke alltid like lett å finne Peru på globusen!)